Ferie. Så mye og så lite, men egentlig bare mye på samme tid. Kanskje når jeg blir gammel eller bare litt eldre kan jeg ha sånne ferier når det skjer lite. Foreløbig er ferier fritid som fylles opp. Med hviledager i mellom, men det er fyll, og er både nødvendig og teller.
Jeg har vært i Latvia en uke. På misjonstur. Har opplevd så himla mye. Så himla mye himmelsk. Og sterkt og sånn som ikke er himmelsk. For verden er full av det som er vondt også, og noe av det kommer man tett på der hvor jeg har vært, på en så mye mer brutal måte enn i Norge. Egentlig vil jeg skrive om alt, og tror jeg må gjøre det også, til meg selv. Så jeg om ti år husker hvorfor jeg tror på en Gud som er levende. At jeg vet at han er levende fordi jeg har sett det.
Men det er i grunn begynnelsen på en tanke jeg ikke vil stå ved. For det er ikke sånn at jeg nå er ung, sprek og opplever masse, og at livet mitt skal forfalle i takt med kroppen min og dens produksjon av rynker. På ingen måte. Jeg har høye ambisjoner for livet mitt. Om ti år, tjue år, førti år skal da virkelig livet mitt være mange ganger så innholdsrikt som nå. Jeg velger å tro på at livet kan være en oppadgående kurve. Uten å være naiv og tro at livet ikke har sine daler og mørkere sider, men med et håp om og en tro på at det er fint, vakkert og nytt å være ung, også kan det sannelig være godt, innholdsrikt, interessant og morsomt å bli eldre også, etterhvert som man blir det. Så er den saken konstatert.
Om ti år kan det forøvrig være nyttig av andre grunner enn den at man tviler på om Gud er levende eller ei å ha skrevet net opplevelsene fra da man var søtten, snart atten og på team i Latvia. Så jeg burde nok. Men det er så mange ord, mange opplevelser og tanker, og det å sette det sammen så det gir mening, og den riktige meningen er en utfordring morgendagen kan få i gave.
For øyeblikket er både kroppen, tankene og øynene utslitte etter en intens korhelg. Det putter man også inn i ferien. Vi snakker øvelse til Oslo Soul Teens' Victory forestilling i Oslo torsdag, prøver og generalprøve og selve forestillingen i Stavanger fredag og tilbake i Oslo, nærmere bestemt OKS, Kjeller på lørdag, altså i dag for konsert med både Teens og Children. Ja, det er hardt, men det er så godt, og man blir så godt ivaretatt. Og nå var det siste intense korhelg med denne gjengen for min del. Siste konsert. Vemodig, men godt og riktig. Rart. Forresten så fikk vi sove på hotell i Stavanger. Vi skulle selvsagt ikke det, egentlig på en folkehøyskole. Men de som hadde ansvaret for det hadde glemt å bestille rom til oss, så det var ikke plass på herberget og man måtte visst ta til takke med Rica Hotell i stedet. Uff så synd.. Jeg har ikke nytt et hotell på den måten før i hele mitt liv. Det var fantastisk. Tenk at noe så materialistisk kan gi slik en glede. Det var da enda godt, at det denne verden søker så innmari etter faktisk gir noe tilbake. Selvom det kun er en overfladisk nytelsesglede. Gleder skal man ikke kimse av, de er verdifulle. Det ble kveldens visdomsord. God natt.
